Saturday, May 3, 2014

Og sånn gikk det egentlig da mai måned kastet seg over meg og min heim...

Vi skriver nå mai... MAI! Shit. Det gikk fort. Som vanlig. Faktisk så kort tid er det fra jul, fastelavn og påske ble feiret, at disse røverne fortsatt lever i beste velgående her i heimen:


MEN i morgen skal de ryddes bort altså, helt sant, da er det ingen nåde! Lurer på om vi har satt en eller annen rekord i høytidspynt på overtid... Men når det er barna som har laget den er det så hyggelig å ha den fremme! Har jo ingenting å gjøre med at jeg er sein i avtrekkeren i hvert fall... Og sånn for ordens skyld: huset for øvrig er ikke fullt av sånt altså! Ikke så veldig i hvert fall. Har tilogmed tatt bort julekalenderne nå. Barna lurte på hvorfor i all verden jeg hadde tatt dem bort fra kommoden oppe i gangen, og så bare litt forundra ut da jeg påpekte at jula er over. Hm.

Nåja, dette temaet har jeg vel vært innom før, men kall det gjerne en oppdatering. Av andre oppdateringer, for de som har fått med seg Previous Episodes in the Home of the Gåsoddens, kan det nevnes at 1. mai absolutt ikke ble tilbrakt i skog og mark, da minstemennesket i husstanden tikka inn med falsk krupp og annet grums. Godt en slipper å bli overrasket. Mor, altså meg, sitter nå selvsagt med en liten haug snerk selv, men er tross alt på bena. Og for å feire det ble inneværende lørdag tilbrakt i annen etasjen, på et barnerom, med timevis rydding, sortering og kasting av det Komplette Kaos. Kunne selvsagt benyttet anledningen til å skrive en Fjesbokstatus om alt jeg har utrettet i dag, men tenker jeg dropper det jeg... Merkelig nok har jeg ikke fått lest til Eksamen heller.

Ja når man snakker om Fjesbok, så later det til at Mat, i sin alminnelighet, smaker langt bedre dersom det først er avbildet og publisert, enn dersom den bare inntas i ro og mak før den blir kald. For å teste ut teorien, prøvde jeg meg i dag på en liten matphotoshoot (eller billedtagning om du vil), for å se om det holdt stikk. Spiste derfor en helt vanlig frokost, uten å ta bilde av den. Formiddagsmaten ble derimot knipset først. Her må jeg skyte inn at jeg også har oppdaget at det er svært begrenset hva et sånt bilde faktisk viser. Det er jo en smal sak å ta et bilde av en bitteliten bit av virkeligheten, og kjøre det omtrent som dette her:

- Nå skal det smake med nybakte scones fra Mannen, og deilig nybrygget te:)

Men dersom man velger å zoome ut, noe som dessverre ikke er en valgmulighet for Publikum sånn vanligvis, kan virkeligheten også innebære å se sånn her ut:

Meg ved kjøkkenbordet halv to på dagen, midt i ryddesjauen i annen etasje, udusja, og iført Rød velourbukse!, nattkjole! og fleecejakke, i gang med å innta et måltid helt vanlig bra mat, med rot på alle kanter (som dessverre nesten kommer litt for dårlig frem på bildet). Og ja, det står faktisk et Digert Rosa Leketelt plantet midt på stuegulvet...

OG DETTE ER JO GENIALT! Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Det er jo bare å fokusere på det man vil, og da er det slik både en selv og verden ser det. Fjesbokfolket har skjønt det for lengst, og får ufortjent mye tyn for det. Moralen deres er vel Vær Positiv, se alle de gode små tingene på veien og alle disse her klisjeene, som er velbrukte men akk så sanne. Og jeg er da blid og fornøyd jeg også da, oppi alt rotet med pysjen på snei på en uanstendig tid på dagen. Skal ikke stå på det. Men tror nok likevel jeg kommer til å la mat være mat, ettersom jeg fant ut at frokosten og lunsjen i grunn smakte nøyaktig det samme (menyen var ganske lik), med og uten knips.

Så nå, fra sofakroken (vel vitende om at det gjenstår både Mye Rydd og Masse Eksamensles, og at nå sløser jeg igjen bort tida jeg kunne brukt til det), er det bare å ønske en strålende, deilig, rota og støvete, hostete og snørrete, hektisk og forvirrende, men du verden så vakker og skjønn siste vårmåned, når knoppene spretter (jada, klimakrisa sørget for at de gjorde det i mars, men ikke vær så pirkete da!) og sevja stiger! For sånn er det egentlig, litt av det ene og litt av det andre, men alt i alt Bare Bra:)



Kristin :P


2 comments:

  1. Hehe.. kjenner meg en smule igjen. Her pleier juleengler og påskekyllinger å henge og dingle til langt over tiden. Kjekt at du har fått deg blogg, Kristin! Jeg skal prøve å skrive litt igjen jeg også.. :=) Klem

    ReplyDelete
  2. Godt å høre vi er flere:P Ja sant JennyMentor - inspirert av deg vettu;) Bare å komme i gang igjen, nå er du jo tilogmed sjornnalist! Klemmings

    ReplyDelete