Foranledning var:
Trøtt etter lang uke med hit og dit, for seine kvelder og en god dose blomstrende allergi.
Hadde fri i dag, slepte kroppen på trening, dro hjem igjen og hadde tydeligvis blitt smittet av Fysebasillen mens jeg var ute. Kort inkubasjonstid som det er på Fysesyken (må ikke forveksles med Kyssesyke eller Fyllesyke), slo den ut kort tid etter jeg kom innenfor døra. Det den ønsket seg aller mest var Sjokolade (dette var M-stammen av basiller, som er ekstra glade i sjoko med Mint inni). Men jeg gir meg jo ikke uten kamp, selv ikke for Fysen. Det disse basillene nemlig trives enda bedre med enn Sjokolade, er Liten Viljestyrke. Ettersom min mor hadde tatt med seg godter hit på 17. mai, lå det tilfeldigvis et lite lager uspiste godter igjen i kjelleren. Det klarte disse velutviklede basillene å snuse seg frem til, og dro meg motvillig med i retning av Den Søte Duft. Du har jo tross alt Trent, sa basillene, og smilte.
Da Mannen kom hjem oppsto sånn ca følgende samtale:
Mann - vil du ha en liten sjokolade til kaffen? (han merket nok det dirrende sjokosuget lang vei), så er det sånne små mørke 70%-sjokolader nede.
Kone - vet det. Har alt vært der nede tre ganger i dag og stirret på godtene.
Mann - da har du sett After Eighten også da?
Kone - har stirret ekstra lenge og hardt på den ja, men åpnet den ikke. Da hadde bare hele boksen blitt borte i løpet av altforkorttid.
Mann - det var da veldig til Innsikt og Viljestyrke. Men da kan du jo i hvert fall velfortjent ta deg en sånn liten mørk en til kaffen da.
Vel... som den ærlige sjel jeg tross alt er, tilogmed når jeg er rammet av Fysesyke, måtte jeg til slutt innrømme at sånn her er det egentlig:
Altså... på første runde i kjelleren, nede i godteavdelingen, tok jeg jo en sånn liten 70% sjokolade, stemmer det... Men rørte ikke After Eigthen! (selv om den sa til meg at en liten Flortynn Mint ikke ville gjøre noe skade, så sa jeg at nehei - jeg vet hvordan det er med deg, plutselig har du lurt meg til å spise flere, glem det)
Ja, og altså, på andre runde rørte jeg faktisk ingenting, men spiste en stor neve mandler fra skuffen på kjøkkenet da. Og det ligner ikke mye på After Eight! (denne gangen vekslet vi ikke et ord, men hadde en ganske intens stirrekonkurranse)
Åja, og på siste runde endte jeg altså med å åpne Lakrisposen da, og smake litt på den... en liten håndfull. Men rørte fortsatt ikke After Eighten! (nå var den regelrett fornærmet, antydet at jeg ikke var glad i den lenger, og at den ikke fikk så mye oppmerksomhet som før, men jeg sto på mitt og forklarte at selvsagt er den like fristende som før, men det er ikke alltid tid og sted for denslags)
Deretter presterte jeg å sovne på sofaen, og våknet etter en stund av ringeklokka. Det var vesla som kom fra skolen. Poden kom etter, med en kompis som skulle overnatte her.
Så forløp dagen med mange små smugærend i Lakrisposen, som blunket uskyldig til meg og lot som den ikke var det minste usunn ettersom den tross alt ikke inneholder det grann sjokolade. Eller mint for den saks skyld.
Barna fikk Popcorn, men ved et "uhell" så poppet jeg altfor mye, så dermed ble jeg nødt til å hjelpe barna ved å ta en bolle poppis selv også. Ikke spor av mint eller kakao der heller.
Kvelden kom, og Fysebasillene, som hadde fått blod på tann (de har faktisk tenner, som er synlige i mikroskop) førte meg atter en gang til avdelingen for Sukkersaker. Nå lokket After Eigthen med å ta av seg det ytterste laget klær, sånn at jeg bare kunne få snuse litt på den. Ikke tale om sa jeg, før jeg vet ordet av det har jeg deg på tungen! Standhaftighet er mitt mellomnavn. Og bare for å bevise at jeg mente alvor, så tok jeg med meg 17.mai-pottisposen opp, og smakte på en sånn 10-20-30 (eller deromkring) flak av den i stedet. Så det så. Og ryddet likesågodt bort en ensom ørliten brus i samme slengen...
Og det var vel det. Fysebasillene begynte nå å bli slitne og leie av all min Viljestyrke, og vi kunne alle konstantere at Jeg Vant! After Eighten står der urørt, vi har blitt venner igjen etter at jeg ga den en Bursdagsinvitasjon til min egen bursdag om ikke så lenge, og jeg kan da med stolthet fortsette å kalle meg riktig så Standhaftig når det gjelder. Og sent ble det i dag også, ville jo være dumt å overraske seg selv, jeg kunne jo bli skremt...
I morgen skal jeg en tur i byen, og kommer sikkert til å møte Deg - da må du passe deg, for Fysebasillene er gode Hoppere, og kommer til å ville finne seg en ny vert å bli med hjem.
Enda godt det er lørdag i morgen da.
(forventer fet Sponsoravtale fra fabrikanten)
Kristin
-slikerdetegentlig
No comments:
Post a Comment