Skjegg og kjønn og sånt (advarsel: er i eksamens-modus...)

Altså... nå skulle jo ikke jeg skrive noe mer her før etter eksamen, og jeg har definitivt ikke hatt eksamen ennå, dessverre og heldigvis - alt ettersom. Likevel må jeg bare kjapt innpå her med noen betraktninger i fht lørdagens Eurovision Song Contest, som tradisjonen tro inneholdt mye underholdende i år også, dessverre og heldigvis - også det alt ettersom. Og for å forsvare at jeg i det hele tatt brukte dyrebar tid til først å se på det, og deretter skrive om det, skal jeg etter beste evne forsøke å knytte skriveriet mitt her i dag opp mot noe relevant pensumlitteratur;)

Conchita Wurst vant, til både stor glede og likeledes stor ergrelse for mange. Dersom en hvem som helst ordinært utseende mann eller dame hadde vunnet med denne sangen, hadde det da vært mange som uttalte seg i sinte vendinger om seieren? Når det er en sangkonkurranse er det naturlig at folk har forskjellige favoritter, og skuffelse for at ikke favoritten vant, men å bli ordentlig sur, sint, provosert eller rett ut forbanna er nok ikke den middels vanlige reaksjonen. Når dette skjer nå i noen grad, tenker jeg det understreker betydningen av Conchitas seier. 

Jeg mener ikke det er fordomsfullt å ikke ville ha gitt sin stemme til Conchita. For som sagt, folk har forskjellige meninger om hva som er best, både av sang og opptreden og det øvrige, og kan og bør stemme fritt ut fra det.

Den høye poengsummen til Østerrike kan i dette tilfellet ha vært en blanding av at folk så det som beste sang, og at det ble brukt som en politisk ytring. Mange mener det sistnevnte er galt i en sangkonkurranse. Da vil jeg bare minne om at det opp gjennom historien har vært veldig mange musikere som har skrevet sanger med politiske ytringer, for å understreke et poeng av samfunnsmessig betydning, og hatt budskap om en bedre verden. Både i konkurranser og utenfor. Hva gjør dette verre? Her tenker jeg det er nødvendig å ta en titt inn i seg selv for et mulig oppgjør med egne fordommer ("inngrodde holdninger som er så motstandsdyktige mot endring at de nesten ikke lar seg endre." "En holdning refererer til en relativt varig holdningstendens som er relatert til mennesker, objekter, situasjoner eller fenomener." "Skal en holdning endres er det en fordel at begge komponentene (på den ene siden viten/kunnskap og på den andre følelser/affekter) påvirkes." Haugen og Skogen i Å være leder i barnehagen, Skogen red. 2013)  For fordommer har vi alle, i ulik grad og på ulike områder, men vi har uansett godt av å få utfordret dem. Jeg ser meg selv som temmelig åpen og inkluderende, men måtte ta meg selv i å blunke og se et par ganger, flire litt (i skjegget), for så å ikke tenke mye mer over saken før det viste seg at dette var vinnerlåta. Da gikk det endelig opp for meg hva dette har å si...

Hvilken holdning, hvilket grunnsyn og verdier, er det vi ønsker barna våre skal gå ut i verden med? En verden av ulikheter, som de må forholde seg til. Vil vi de skal gå til fysisk eller verbalt angrep på annerledeshet? At de skal bidra til hets og mobbing av annerledeshet? At de skal peke, hviske og le av annerledeshet? Det er mange mennesker som befinner seg i en form for minoritet, hvem skal vi respektere og hvem skal vi ikke? Skal vi fortelle våre barn at det ikke er greit å definere seg selv og være den man ønsker? Dersom barna våre går forbi en mann på gata, med feminine trekk, langt
 hår og kanskje i feminine klær, hvordan ønsker vi at de skal reagere? Jeg mener vi må gå foran som forbilder, og vise en anerkjennende og tolerant væremåte i praksis. " Jeg anerkjenner deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha dine egne erfaringer og opplevelser. Jeg behøver ikke godta dem som riktige, jeg er simpelthen villig til å la deg ha rett i ditt eget syn." (Løvlie Shibbye 1996) "Løvlie Shibbye (2009) sier at anerkjennelsesbegrepet innebærer at den andres opplevelsesverden blir satt i sentrum og verdsatt som en selvfølge, fordi det dreier seg om et medmenneske." (Lundestad i Å være leder i barnehagen, Skogen red. 2013)

Om guttene i barnehagen kler seg ut i kjole, sier ikke vi voksne nei. Om guttene vil ha neglelakk når jentene får sier vi ikke nei. Om jentene vil ha "jobbeklær" og være med i verktøykroken sier vi ikke nei (det er tross alt ikke SÅ lenge siden jenter ikke skulle gå med bukser). Om vi lar barna utforske utenfor det vi definerer som kjønnstypisk, tror jeg ikke det er fare for at det i seg selv gjør at barnet blir forvirret i fht sitt kjønn, legning eller annet. Jeg tror barnet blir trygg i seg selv på hvem det er, noe som er grunnlaget for å utvikle toleranse for andre. Men dersom et av barna skulle vise seg å være noe annerledes i f.eks. uttrykk av sitt kjønn, vil han/hun kanskje også oppleve å ha fått med seg en trygg basis for å føle seg likestilt og inkludert, og våge være seg selv. Hvis en av guttene i barnehagen roper til en annen at det er kjempeteit å ha på neglelakk for det er bare for jenter, og erter, hvordan tenker dere at jeg skal snakke med barna (begge) om dette? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2013) sier som følger: "Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." Rammeplanen sier også at barnehagen skal fremme barns "trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd". Samtidig er det slik at "vold, erting og sosial utestenging er blant de fenomenene som barnehagen må ha mer oppmerksomhet på og aktivt gjøre noe med" (Søbstad, Barnehagens grunnsteiner, 2012).

Conchitas seier på lørdag er en seier på lik linje med alle andre, og jeg kan ikke se at det skal være riktig å forsøke å undergrave den på noe vis. Glede bør ikke provosere. Glede er bra. (!) Men i tillegg er dette en seier av betydning for annerledeshet, for at folk skal kunne være i offentligheten som den de er, og et skritt videre for at de ikke skal måtte møte sårende og vonde reaksjoner eller det som verre er. Hvis du vil at ditt barn skal møtes med respekt for egne personlige livsvalg, hva nå det måtte bli, bør ikke du i dag møte andre med det samme? Jeg tør vedde på at dette har kostet mye for denne artisten, dette er ikke lett eller noe som kommer gratis. Det bunner nok faktisk heller ikke i et ønske om å provosere på seg oppmerksomhet, dersom noen skulle tro det. Men kanskje i et ønske om å være som han vil uten å diskrimineres?

Må bare nevne Eddie Izzard, en fantastisk britisk stand-up komiker, som tidvis kler seg i kvinneklær og bruker sminke. Og tidvis ikke. Han er den han er, og noen ganger har han det ene utrrykket med seg på scenen, noen ganger det andre. Komplett uavhengig av det er han en like fantastisk komiker. Han har opplevd både vold og hets på bakgrunn av sitt uttrykk. Han har også gjort en solid jobb for å bidra til toleranse. "Det er vanlig å skille mellom biologisk og sosial forståelse av kjønn. Det sosiale kjønnet gjenspeiler våre erfaringer og det vi velger å gjøre, som menn og som kvinner. Kjønn er ikke bare noe vi er, eller noe vi har, men noe vi selv er med å skape og som er foranderlig." (Slåtten, i Å være leder i barnehagen, Skogen red. 2013).

Dette var jo selvfølgelig også et passende spark til Russland. I Russland er det heller ikke lov å være homofil. Ikke Lov?? hm... De fleste i dag synes vel ikke det er veldig sympatisk av Russland. Vel, en del har fortsatt en lang vei å gå. Hvor går grensene for hva som bør aksepteres i samfunnet og ikke? Dersom man som person og/eller gruppe føler seg truet av et medmenneskes personlige måte å utrykke seg på, dersom det ikke går ut over en selv eller andre, er det kanskje grunnlag for å reflektere over hva dette bunner i ("å reflektere i pedagogikken er kjennetegnet av at noe bevisst utsettes for aktiv bearbeiding" og er en måte å "diskutere sin egen væremåte og søke etter nye og alternative løsninger" (Røys, Pedagogikk i barnehagen 2013)). Det skal jeg ikke svare på her. Jeg vil bare understreke at man kan le av ESC, og ta hele showet mer eller mindre seriøst, men like fullt var dette en seier av betydning, og tusen takk til deg Conchita for ditt bidrag i så måte!

- Love and Peace:)