Slikerdetegentlig - hjemmehosmeg

Folk, og fe, for den saks skyld, har det jammen fantastisk! I hvert fall de som er så heldige å bo i et land som vårt, og har det mest nødvendige for å klare seg, og attpåtil er i stand til å poste om det på Facebook. Jeg satt nå her i sofaen i kveld og leste KK, en artikkel om ei dame som har sluttet som jurist og gått over til å være heltids matblogger. Dermed har hun erstattet personvern og paragrafer med basilikum og blogg, som det så snertent formuleres. Hun kan faktisk ikke tro det selv, og tjener tilogmed mer enn før. Nå er det ikke det at jeg skal mene noe bestemt om den saken, flott for henne altså, det mener jeg virkelig, hun stråler jo og koser seg. Og dette har faktisk ikke noesomhelst med hun damen å gjøre. Var bare at på et eller annet merkelig vis var det denne artikkelen, kombinert med resten av det deilige påskebladet, som gjorde at jeg tenkte: HAHAA! Nå er det jaggu på tide at jeg blogger!!! Og temaet ga seg liksom selv det, bloggen min handler om: Slik det egentlig er. I min verden da i hvert fall. Og en god dose andre sin kan jeg tenke meg, for så spesiell er jeg ganske sikkert ikke;) Eller jo forresten, litt spesiell da, for INGEN av damene i den medfølgende hårguiden fra Glitter hadde sånt hår som meg altså, kjipt for dem:/

Litt om meg:

37 år, enn så lenge, middels utseende, personlighet, jobb, livssituasjon og det meste. Mer om det kommer nok etterhvert.

Men jammen er det unikt å være middels også. Så unikt at jeg håper alle dere andre der ute vet å verdsette deres høyst individuelle, middels og unike liv og verdener, til tross for at de andre reiser til Bahamas med allerede solbrun hud, langt glinsende hår og kommer tilbake til sin selvrealiserende jobb i nytt sett lekre merkeklær, og ikke har ei kvise noe sted. Kult nok det altså, og det skal vi virkelig unne dem. Og de har jo allerede sin dose bloggere, som kan fortelle om fine brettekanter på klærne, perfekt mat uka gjennom og hvor mange aktiviteter ungene er med på, samtidig som de lett sjonglerer bloggingen med en evig interiørjobb i heimen og hvilke andre krav som nå ligger der og lurer. Nok en gang, mener ikke noe spesielt om det jeg altså, bra for dem! Men tenkte at nå kan det jo være både greit og lov da, for en middels vanlig person å lage en blogg om middels vanlige ting som angår middels vanlige folk. Godt mulig noen vil kjenne seg igjen. Og dersom det ikke skulle være gjenkjennbart, eller i det minste bittelitt underholdende, på noe vis, er det bare å sveive videre til en annen blogg. Går så bra så, no hard feelings:)

Men da har jeg altså åpnet bloggen min, sånn helt uten videre, uten glitter og stas, fanfare eller ballonger, men jammen er den her likevel. Pussig. Kanskje jeg får arrangere en fest for den en dag. Hvem vet.

Nå er det påske, og årets påsketur går til....tamtaratamtarata: Porsgrunn! Min hjemby. Ungene dro ned i dag, mens jeg og Mannen drar ned i morgen formiddag. Middag hos foreldrene mine, og så hjem igjen med alle sammen. Resten av påska er vi Hjemme:) Ettersom vi har barnefri i kveld, og dette er en blogg om hvordan ting egentlig er, kan jeg røpe at kvelden ikke tilbringes med romantisk middag og alskens sensuelle aktiviteter foran peisen, men med Mannen på tv-rommet med en serie, og meg altså i sofaen på andre siden av veggen. (I det før nevnte påske-KK leste jeg et eller annet om triks for å piffe opp sexlivet, men tror vi får teste det en annen dag...). Resten av påsken går vel også med til å tvære på skoleoppgaven min som må leveres snart, og som jeg har massevis igjen av. Tidsakjemaer og disposisjoner har det med å ikke helt funke etter planen, så det blir nok levering ett-minutt-på-leveringsfrist som vanlig tenker jeg. Godt å slippe å overraske seg selv så veldig;) Er også veldig god på å fortrenge virkeligheten, så selv om den tidligere juristen fikk æren for oppstarten av denne bloggen, kan det tenkes at det hadde litt med min egen trang til å dikte opp andre ting å gjøre enn det jeg burde også...

Om jeg ante hvordan jeg gjorde det skulle jeg her lagt inn et bilde av mitt veldig lite påskepyntede hus. Kassen med påskepynt er for øyeblikket meldt savnet under store mengder rot og spindelvev på kottet, og med mindre det kommer en redningspatrulje fra Røde Kors, så blir den nok værende der et par år til det blir ryddet. Men heldigvis, ungene har laget et par strålende kyllinger på skolen i år også. Sammen med påaskespillturneringen vi har gående (som egentlig er en eneste stor øvelse i taping for meg og sønnen fordi Pappa/Mannen vinner alt), er det egentlig alt vi trenger. Og Helsa da. Vi har Helsa, som de flestes bestemødre ville ha sagt. Skal aldri undervurdere det.

Ha en deilig middels vanlig påske hvor enn du måtte befinne deg! Og stikk gjerne innom en gang igjen om du trenger en bekreftelse på at du ikke er så ille ute å kjøre tross alt;)

Kristin:)

 

Se der ja, Mannen tittet ut fra tv-rommet og viste meg hvordan jeg putter inn bilde, får se hvor lenge kunnskapen fester seg da;) Ser mange flotte bilder om dagen av nydelige påskebord på FB med struttende gule tulipaner - vel...her er vårt! Slikerdetegentlig