Monday, January 19, 2015

Greit. Så skal jeg si det som det er da. Bare fordi jeg egentlig er plagsomt ærlig.

JA - jeg var stressa i kveld. Neida, ikke litt. Dritstressa!

Hvorfor? Av helt banale, ubetydelige årsaker så klart. Ja de jentene fra jobb (altså ikke de søte små under 6 år, men de søte litt større over tjue-et-eller-annet...) skulle komme på klubbkveld. Etter en uventet vending på dagen med en pode med skadet tommel, tur på venteværelset til legen (hvor vi totalt på et tidspunkt var hele 15 personer i kø (ja, jeg telte)), og en svipp innom røntgen, sein henting av den yngste, virring i butikken (med den yngste kjørende minihandlevognracer mellom hyllene, og undertegnede vennlig hilsende på den hyggelige butikk-kokken en tre-fire ganger for å late som det var en ny familie som entret butikken for hver gang vi rauset forbi) ... hvor er jeg på vei med alt dette egentlig?

JO - ... så endte jeg opp hjemme timesvis seinere enn beregnet, og dermed gikk det som det måtte gå: når folk dukket opp her var ingenting klart. Noe som jo i og for seg ikke gjør noen verdens ting. Men så var det sånn da, at inni hodet mitt så jeg for meg at det var en smule sosialt uakseptabelt (jmf magasiner, face og sånt) å ikke ha lysende lykt(er) på trappa, kostet og feiet, tent en drøss telys rundtforbi innendørs, ha en duftende rett stående klar på bordet sammen med helgens DIY-prosjekt (hahaa!), og en hjertelig velkomst med klem og kos og overøsende varme parat. Jeg understreker at jeg i den store verdenssammenheng ser dette som aldeles ubetydelig, men nok en gang, rett før gjestenes ankomst halv åtte, dukket jeg likevel dypt ned i panikkens enger. Noe som resulterte i lettere hyperventilering, ukontrollert hybelkaninjakt i trappa, liten søt jente som ble avfeid med "ikke-snakke-til-mamma-nå" i fistel, vill hakking av ingredienser til maten så det skvatt rundt øra på familien, og en nær besvimelse da det gikk opp for meg at jeg attpåtil manglet to ingredienser. Som jeg måtte ringe sjefen og be om å kjøpe med til meg. Nydelig. (Hun var veldig søt og gjorde det med et smil da:)) Vel, saken er at jeg av slike overfladiske, tullete grunner i hvert fall stressa noe helt kanon her. Men når de først hadde kommet, var det jo ikke noe mer jeg kunne gjøre med saken annet enn å gjøre meg ferdig mens de var her. Og gjøre det med mest mulig ro og verdighet. Noe jeg forsåvidt klarte. Og som også ble kommentert av gjestene at var godt gjort å ta det så avslappet og rolig, jammen beundringsverdig. Hehe. Og jeg, ja jeg svarte freidig noe om at

       selvfølgelig var jeg rolig, hvorfor skulle jeg ikke være det? Ingen grunn til å stresse! Sånt tar jeg da med knusende ro. *Smil* 


Hehe. Særlig. Så nå fikk jeg såpass dårlig samvittighet for å halveis bløffe, at jeg her innrømmer det for de som måtte være interessert. For slik er det egentlig. Vi, og da mener jeg til og med vi som tar avstand fra stress og perfeksjonisme og sånt, vil jo gjerne fremstå som noen som fikser ting, nettopp uten å være stressa (selv om vi ikke vil innrømme dette). Så til alle andre tullehøner som måtte finne på å pese seg opp over denslags: la være!!! Kommer ikke noe godt ut av det, det er helt greit om en ikke har alt på stell - og dersom dere prøver å gi inntrykk av at allting alltid er det, vel - så er vi mange i samme sko som vet at dere bløffer. (Bortsett fra enkelte som faktisk bare er sånn at de alltid har kontroll på alt da, for de finnes jo også?) Bedre å være ærlig og slappe av;) Tror vi "jentene" egentlig er triveligere for familien og et bedre forbilde for døtrene om vi ikke tar oss selv og alle våre duppediller så altfor høytidelig;) Bedre lykke neste gang meg selv! *klappepåskulderen*
Og med skuldrene senket ble det en veldig koselig kveld:)

(Det jeg sa om at jeg ikke er stressa på jobb når jeg farter rundt i en fei er forresten sant da dere!:))

Sånn ellers: veldiglengesidenjegskrevnoeher, harjoikketidtildet, skullesomvanlighalagtmeg, hagenlikevillsomførmennåmedsnøpå, savnerpus, gladifugl. (blæ - det lignet veldig på sånn hashtaggreier, og det liker jeg virkelig ikke...)

God natt!

No comments:

Post a Comment